Hellodolly

Teddybjørnens vise (F)

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,

og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.

Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,

og ingen kan vel tøyse sånn som Mariann og jeg.

Når Marian har lagt meg, og jeg vet at det er kveld,

så brummer jeg en vise jeg har diktet av meg selv,

og visa kan jeg synge på en gammal melodi

fra dengang jeg var storgevinst på Sirkus tivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,

og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.

Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,

har penger nok t'å ta meg med å kjøre karusell.

Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,

med fullt av blanke penger i ei brun og lita hånd.

Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei,

så moro det skal bli å kjøre karusell med deg.

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?

"Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."

Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte; Isj a meg,

da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!

For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammel mann,

og aldri har jeg sett så mange penger som hos ham,

men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!

Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.

Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da?

Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'!

Nå får jeg kjøre karusell! Men vet du hva jeg fikk?

Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk.

Jeg ble'kke pakket opp engang, han la meg på et kott.

Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!

Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn

som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange ti'er, men en dag tok han meg ned

og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.

Ja, det er nesten underlig at sånt no' hende kan,

for den som pakket opp meg det var lille Marian.

Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.

"Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang!"

Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,

og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,

for Marian er ikke den som lar meg ligge still.

Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller a',

men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla'.

For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben,

tar Marian en hyssigstump og syr dem på igjen.

Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted

med silkebånd om halsen sin - og aldri være med.

Oppå Lauåsen (G)

Oppå lauvåsen veks det jorbær, fine jorbær, raue jordbær.

Hele væla er bære jorbær finn et stå og træ dom på...

Ett er for gammalt, den ska få stå.

Ett er for grønt, den går vi ifrå.

men æille andre ska vi ta med hematt

og leve lykkelig med sukker på.

Oppå lauvåsen veks det gutter, fine gutter, lange gutter.

Hele væla er bære gutter finn et strå og træ dom på.

En er for gammal, hæi ska få stå.

En er for ung, hæin går vi ifrå.

men æille andre ska vi ta med hematt

og leve lykkelig med sukker på.

Oppå Lauvåsen veks det minner, gode minner, gærne minner.

Hele væla er bære minner, finn et stå og træ dom på.

Ett er for gammalt, det ska få stå.

Ett er for nytt, det går vi ifrå.

men æille andre ska vi ta med hematt

og leve lykkelig med sukker på.

Du og jeg og dompapen (F)

Høgt oppi Lia der veit jeg et sted,

det snør og det snør og det snør nesten ned.

Det fins ikke veger, det snør og det snør,

og ingen har vært der i jula før.

% Men nå kommer du og jeg og dompapen,

heisan og hopsan og trallalla. %

Hu Kari har kaker og mjølk på et brett,

ved ruta der henger en strimmel med fett.

Men ingen har vært der og spist no' ennå,

så det må vi se å få retta på.

% Og nå kommer du og jeg og dompapen,

heisan og hopsan og trallalla. %

Han Ola har satt opp et nek på ei stang,

og vil gjerne høre en lystelig sang.

Han liker både kvittkvitt og trallalla,

for nå vil han Ola bli veldig gla.

% For nå kommer du og jeg og dompapen,

heisan og hopsan og trallalla. %

Hompetitten (D)

Ja nå har'n Per fått det slik som han vil, jakke og bukse og nå kjører'n bil.

Men vegen er hompete hei hvor det går, det humper og domper i ruta vår.

Refr.:

Å hompetitten hompetatten, hompetutten teia,

mjølkeruta kommer i fra Skomperud på heia, hold deg i stolkarmen, lek du er med,

og dermed så homper vi opp og ned.

Vi homper opp og ned, - vi homper opp og ned, -

vi homper opp, vi homper ned, vi homper opp, vi homper ned.

Veldig så heldig vi var jeg og du, vi grov poteter og vi gjette ku.

Vi passa unger og vi laga mat, og lønna den passer oss akkurat.

Refr.:

Farmor og skredder'n og mormor og mor, sto og tok avskjed da mjølkeruta for.

Ja selv Trampoline med lyseblått blikk, sto og slo takten da ruta gikk.

Refr.:

Nøtteliten (C)

Nøtteliten bor i toppen av et tre. Han er aldri ferdig når han skal av sted.

Han skal spise fire konglefrø og danse litte grann,

han skal erte frøken skjære og en gammel kråkemann.

"Nøtteliten", sier mamma er "du der?"

Nøtteliten svarer "neida jeg er her".

Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg.

Så brummer Nøtteliten "her er jeg".

"Nøtteliten" sier mamma "du må gå". Og vær snar og flink med skoleveien nå.

Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,

du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår.

Nøtteliten svarer "Jada, jada, ja,

men nå tror jeg jeg må stikke ha det bra".

Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg.

Så hopper Nøtteliten "hei på deg".

Nøtteliten gjør så mange rare hopp, ifra tre til tre og stamme ned og opp.

Glemmer skolen og det hele han gjør kast og sprett og sprell,

plukker mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv.

Men så hører han at skoleklokka slår, ifra tre til tre så bustehalen slår.

Og hopp og sprett og tjo og hei og litt før den har ringt fra seg.

Så sitter han på stubben: "Her er jeg".

Du skal få en dag i mårå (C)

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei.

Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæin sa nei.

Hæin ødla hele arket han var tufsete og dom,

men så hørte hæin et sus som over furukrona kom....

- Refr:

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel,

og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går, og da får du det så godt i mårrå kveld.

Og om du itte greie det og æilt er like trist, så ska du høre suset over furua som sist,

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel.

Og så vart guten vaksin, og hæin gikk og var så lei.

Hæin hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei.

Hæin gret i ville skauen dette blir min siste dag,

men da kom det over furua det såmmå linne drag.....

- Refr:

Og nå er guten gift og går og slit som folk gjør flest,

med småbruk oppi åsmarken der kjerringa er hest.

Og hæin syn's det blir for lite gjort og streve titt og trutt,

og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt.....

- Refr:

Lillebrors vise (C)

Lillebror synes det er så trist, fryktelig trist, sikkert og visst

Alle de andre har gått av sted, og uten at han fikk bli med

Men når de så kommer hjem igjen, ja hvem er det da som kan helt slippe skjenn.

- Refr.: Det kan bare Lillebror og bare, bare han.

Det er det bare Lillebror, og ingen flere som kan

Kari og Mari er svært så kry, fryktelig kry, fordi de kan sy

Men triller en snelle på golvet, da.. - er Lillebror nyttig å ha

Vips under senga med veldig hast, og uten at pompen blir sittende fast

- Refr::

Engang skal Lillebror selv bli stor, fryktelig stor, større en mor

Da skal han lære hvert minste grann av det som de kan alle mann.

Lekser og leker av alle slag, men dette som Lillebror greier i dag.

- Refr.:

Sønnavindsvalsen (F)

Og jinta sa tel sønnavind: rør itte sløret på hatten min.

For den lyt vara rein og pen, så je kæin få møte min elskede venn

Refr.

I hatt med slør og silkestrå, og kjole med blonder på kragen,

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen.

Og jinta kom i sønnavind: og sto som ei rose for gutten sin.

Hæin lange ut en kraftig arm, og røske så inn tel sin bankende barm

Refr. I hatt med slør og silkestrå….

Og jinta gikk i sønnavid og svinse og svænse i stasen sin.

På kryss og tvers og så på skrå, så hu sku bli sikker på æille fekk sjå.

Refr. I hatt med …osv

Og dæinsen gikk i sønnavind, og jinta vart kaste i ringen inn.

Blæint kvae, bar og beksømskor, der kunne du skimte det flakse og for.

Refr. I hatt med slør …osv

Og dagen kom med sønnavind før hu kunne sleppe frå guten sin.

Hu smaug seg fram så stilt på tå, og håpe så inderlig ingen fekk sjå.

Refr. I hatt med slør …osv

Og jinta sov med smil på kinn og drømte så deilig om gutten sin.

Hu vogga seg i søvnen inn, og ute på klesnora vogga i vind.

Refr.

I hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen,

To kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen.

I Bakvendtland (F)

I Bakvendtland der øst er vest og fem og to er ni.

Er alle barna sjelegla' når feri'n er forbi.

De tropper opp på skolen for å ta et skippertak

Med skolesekk på magen sin og lueskugga bak.